Vår Herres Jesu Kristi ord til sin høyt elskede utvalgte brud om styrkingen av hans høyhellige menneskeformantakelse og om forkastelsen, helligbrødet og bruddet i vår tro og dåpen, og hvordan han oppfordrer denne sin elskede brud til å elske ham.
Bok 1 - Kapittel 1.

Jeg er himmelens og jordens skaper, en person i guddommen med Faderen og Den Hellige Ånd. Jeg er den som talte gjennom profetene og patriarkene, og som de ventet. For deres lengsels skyld, og for mitt løfte, antok jeg form i kjød uten synd og begjær, idet jeg gikk inn i jomfruens kjød, liksom solens stråler gjennom den klareste edelsten. For liksom solen ikke skader glasset når den bryter gjennom, så forfalt ikke jomfruens jomfruelighet, når jeg antok menneskeform. Jeg antok kjød på en slik måte, at jeg ikke forlot guddommeligheten. Og jeg var ikke desto mindre i guddommen med Faderen og Den Hellige Ånd, og styrte og oppfylte alt, endatil jeg var i jomfruens liv.

For liksom stråleglansen aldri kan skilles fra ilden, slik skilte ikke min guddom seg fra min menneskelighet, ikke engang i døden. Siden har jeg villet, at fra dette aldeles syndfrie legeme for alles synder skulle såres fra isse til fotblad, og korsfestes. Den ofres fortsatt daglig på alteret, for at menneskene skal elske meg enda mer, og stadig komme ihu mine velgjerninger for deres skyld. Nå er jeg derimot helt glemt, forsømt og foraktet. Jeg er lik en konge, som fordrives fra sitt eget rike, der en røver istedet har latt seg krone og hedre.

Jeg har villet at mitt herredømme skal være blant menneskene. Og over dem burde jeg med rette være konge og herre, ettersom jeg har skapt og frigjort dem. Nå har de imidlertid brutt og helligbrødet den tro, som de lovte meg i dåpen. De har krenket og foraktet mine lover som jeg har foreskrevet dem. De elsker sin egen vilje, og har stengt sine ører for mitt ord. Dessuten opphøyer de den elendige røver, Djevelen, over meg, og til ham har de gitt sin tro. Og han er virkelig en røver, for med falske løfter og gi dem onde ting, tilrøver han seg menneskenes sjel, som jeg har forløst med mitt blod.

Han røver ikke for å være mektigere enn meg - for så mektig er jeg, at jeg forsmår alt med mitt ord. Og så rettferdig, at jeg ikke ville gjøre det minste mot all rettferdighet, om så alle helgenene ba meg. Men ettersom menneskene, utrustet med fri vilje, frivillig forsmår mine bud og gir sitt samtykke til Djevelen, er det rettferdig at de får erfare hans tyranni. For denne djevelen, som skaptes som god av meg, men fulgte sin egen, onde vilje, er som min tjener avsett for de ondes straff. Men til tross for at jeg nå er så foraktet, er jeg likevel så barmhjertig, at de som ber om min barmhjertighet og ydmyker seg, de skal jeg forlate deres skyld og befri dem fra den onde røver. De som fortsetter å forakte meg vil jeg derimot hjemsøke med min rettferdighet, så de som hører, må beve, og de som møter den, må si: "Ve oss, at vi noensinne har vekket majestetens Herres vrede".

Men du, min datter, som jeg har valgt meg ut og med hvem jeg taler i min Ånd, elsk meg av hele ditt hjerte. Ikke slik du elsker en sønn eller en datter, slektninger uten mer enn noe annet i verden. For jeg, som skapte deg, har ikke skånet noen av mine lemmer fra å lide for din skyld. Og fortsatt elsker jeg din sjel så høyt, at fremfor å savne henne, ville jeg ennå en gang, om det var mulig, la meg korsfeste for din skyld. Imiter min ydmykhet, for jeg, Ærens konge og englenes, kledtes i usle filler, stod naken ved pælen og hørte alt hån og skadefryd med mine egne ører. Sett likevel min vilje foran din vilje, for min mor, din herskerinne, har fra begynnelsen til enden hele tiden villet det jeg ville.

Om du så gjør dette, vil ditt hjerte alltid være i mitt hjerte og tennes av min kjærlighet, slik tørt gress opptennes av ild. Så skal din sjel fylles av meg, og jeg skal være i deg, så alt timelig skal bli deg bittert, og all kjødelig attrå til en gift. Du skal hvile i mine guddommelige armer, hvor ingen kjødelig attrå finnes uten Åndens glede og fornøyelse, hvor den glade sjel beruses til det indre og til det ytre, og fylles av fryd så den ikke tenker på og begjærer annet enn den glede den har. Elsk meg alene, så skal du få alt du vil og ha overflod. Mon det ikke står skrevet, at enkens olje aldri tørket ut, til Herren lot regn falle på jorden etter profetens ord? Jeg er den sanne profeten. Om du tror mine ord, og oppfyller dem, skulle olje, glede og jubel aldri i evighet mangle hos deg.